Energijegeren

God energirådgivning handler om det helt grunnleggende i å ta vare på det man allerede har, mener senior teknisk prosjektleder og energirådgiver i EVR, Jan-Tore Kasbo. 

Jan-Tore Kasbo koordinerer energiteamet i EVR og jobber tett med kolleger for å kartlegge, analysere og optimalisere energibruken i bygg.  

– Energi er egentlig alt. Det er varme, bevegelse, tid, og penger. I bunn og grunn handler det om hvordan vi bruker ressursene våre, sier han. 

– Hver kilowattime du sparer, er energi du slipper å produsere. Det er det viktigste vi kan gjøre både for økonomien og for fremtiden. 

Store gevinster i det små 

I EVR handler energirådgivning om å finne løsninger som er robuste, enkle å drifte og som fungerer over tid. Pålitelighet er viktig både for byggeier, driftspersonell og de som bruker bygget hver dag. Jan-Tore ser store muligheter i smartere drift, dyp forståelse av tekniske anlegg og bedre samspill. 

– Uansett hvor gammelt eller dårlig et bygg er, kan du redusere energiforbruket betydelig med riktig vedlikehold og riktige innstillinger. 

Han trekker frem ventilasjon, varmegjenvinning og vannbårne systemer som typiske områder hvor små feil kan gi store utslag. 

– Små defekter kan føre til ekstremt overforbruk. Og det oppdages ofte ikke før man går grundig gjennom anlegget. 

En av de største utfordringene i eiendomsbransjen handler om insentiver. 

– Ofte er det ikke den som betaler for energitiltakene som får gevinsten. Byggeier sitter med ansvaret for tekniske anlegg, mens leietaker betaler strømregningen. 

Dette kan gjøre det vanskelig å få gjennomført tiltak. 

– Derfor jobber vi mer og mer med å koble disse interessene sammen. Både for byggeiere og leietakere, slik at alle ser verdien av å investere i energieffektivisering. 

Fra vannkraft til bygg 

Interessen for energi har fulgt Jan-Tore Kasbo helt fra barndommen. Den grunnleggende nysgjerrigheten på hvordan energi oppstår, beveger seg og kan utnyttes, har senere blitt til en sterk faglig interesse for fornybar energi, energieffektivisering og tekniske systemer.  

Naturinteressen og gleden over å være ute er også en viktig del av engasjementet.  

–  Det å ta vare på energien vår handler egentlig om det samme som å ta vare på naturen, å bruke det vi har med sunn fornuft. 

Tidlig i karrieren jobbet Jan-Tore med vannkraft, automasjon og sentralstyring av kraftstasjoner, før han tok master i energifysikk ved UiO. Etter hvert fant han sin store faglige interesse i energieffektivisering av bygg, hvor han kan kombinere forståelsen av energi og teknologi med ønsket om å løse konkrete problemer.  

– Jeg elsker å finne feil i tekniske anlegg. Og enda mer å forklare hva som må gjøres for å rette det opp. 

Etter mange år i bransjen er det fortsatt nysgjerrigheten som driver ham. 

– Jeg kan sitte og lese plantegninger og systemskisser og synes det er mer spennende enn en TV-serie. Hver bygning er unik, med sitt eget “fingeravtrykk”. 

Ny energivirkelighet 

De siste årene har energimarkedet blitt mer uforutsigbart. Krig, energikrise og omstilling i Europa har gjort strømpriser og tilgang mer volatile. 

– Vi har fått en realitetssjekk. Rimelig energi er ikke lenger en selvfølge, og det merker både bedrifter og privatpersoner. 

Det skjer også store endringer i regelverk og finansiering. Nye krav til energimerking og bærekraft påvirker både eiendomsmarkedet og finansiering. 

– Banker premierer bygg med god energikarakter. Grønne lån gir bedre betingelser, og det blir stadig viktigere å dokumentere energibruk og tiltak.  

Fremover ser Jan-Tore rask utvikling i digitalisering og kunstig intelligens. Han peker særlig på behovet for bedre styring av effekt. 

– AI kommer til å spille en viktig rolle i bygningsdrift, og gjør det allerede. Systemene vil optimalisere energibruk automatisk og i sanntid. 

– Effekttopper kan utgjøre en stor del av kostnadene. Ved å jevne ut forbruket kan man spare mye penger og samtidig redusere belastningen på strømnettet. Et konkret eksempel er transport. Når flere lastebiler og kjøretøy skal lades samtidig, øker belastningen kraftig. Da må vi tenke smartere rundt hvordan og når vi bruker strøm også i eiendomsmassen. Vi må bruke energien riktig!  

Tungtransport og skipsfart

EVR har i tillegg til eiendom pågående prosjekter for elektrifisering av både tungtransport og skipsfart med tilhørende ladeinfrastruktur. Støttemidler fra Enova har i stadig større grad blitt flyttet over mot elektrifisering av tungtransport og skipsfart for å nå politiske miljømål.

– Norske politikere har fått dårlig tid til å redusere CO2-ekvivalenter i norsk energiforbruk, og resultatet ser vi nå med svært gode Enova-støtteordninger for elektrifisering av tungtransport på veiene og skipsfart, sier Jan-Tore.

Effekttopper utgjør normalt sett en stor del av energikostnadene for hurtiglading av kjøretøy og fartøy. Og de fleste havneanlegg ligger i områder hvor tilgjengelig effekt fra nettet er begrenset. God dialog med netteier tidlig i prosjektfasen er avgjørende for riktig dimensjonering av anleggene.

– Kontinuerlig overvåkning og styring av effekten på lokasjoner med større ladeanlegg er viktig. Dette gjelder spesielt havner som felles knutepunkt mellom land- og sjøtransport. De fleste ønsker å lade under lossing, og energiflyten kan også være sammensatt med både batteri- og solcelleanlegg. Avtaler med netteiere i fleksibilitets- eller frekvensmarkedet kan også være en del av effektreguleringen i større anlegg, forteller han.

EVR har også oppdrag med energikartlegging for fiskeoppdrettsfirmaer og vurderer prosjekter med elektrifisering av gruvedrift.

Store besparelser 

I den nye energivirkeligheten er det mye å hente på energieffektivisering. Jan-Tore understreker hvor viktig det er å ta grep i eksisterende bygningsmasse.  

– Bygninger står for rundt 40 prosent av energiforbruket i Norge. Bare ved å justere og optimalisere eksisterende anlegg kan vi spare enorme mengder energi uten store investeringer, sier Jan-Tore. 

Han mener potensialet er langt fra utnyttet. 

– Når vi reduserer energiforbruk, bidrar vi til å avlaste strømnettet og redusere behovet for ny energiproduksjon. Det er viktig, både for miljøet og samfunnet. 

– Vi kunne spart flere prosent av hele Norges energiforbruk bare ved bedre drift av eksisterende bygg. Det er ganske kraftfullt.